Fredag kveld samlet gruppen seg for å gå opp til Skulegrotten. Hensikten var å formidle informasjon om helgen, samtidig som deltakerne fikk oppleve en storslått utsikt med en regnbue i bakgrunnen.
Etter at informasjon var gitt, forflyttet samtlige kjøretøy seg i kolonne til en parkeringsplass, hvor all utrustning ble lastet av. Deretter marsjerte man samlet videre ned til den planlagte leirplassen. Deltakerne ble informert om oppstilling kl. 06:30 for frokost, etterfulgt av oppstilling for gjennomgang og avmarsj, før de la seg for natten.
Mens de tiltenkte deltakerne sov, holdt arrangørene vakt ved leirbålet gjennom natten. Om morgenen ble alle vekket, og deltakerne ble inndelt i grupper. Utstyr som radio, kart og ulike artikler til medisinsk bruk ble deretter utdelt.
Den nordiske motstandsbevegelsens leder, Fredrik Vejdeland, tok ordet og meddelte at enkelte ved tidligere arrangementer hadde gitt uttrykk for at det var for mye teoretisk innhold. For å imøtekomme dette kunngjorde han at han i løpet av denne helgen ville arrangere en sammenhengende 24-timers vandring. Beskjeden ble møtt med spontane jubelrop fra deltakerne, ettersom de frem til da hadde vært uvitende om helgens planlagte aktiviteter.
Radiokommunikasjonsøvelse
I den første etappen var gruppene adskilt, og oppgaven bestod i å samles på et forhåndsbestemt punkt oppe på fjellet ved hjelp av radiokommunikasjon. Deretter skulle de gå ned fra fjellet til et fastsatt tidspunkt. Dersom de ankom for tidlig, måtte de fortsette å gå, mens en forsinket ankomst medførte at de fikk redusert tid til måltid.
Etter at deltakerne hadde dratt, begynte arrangørene å pakke sammen utstyret, hente mat og vann fra bilene, samt starte opplæring i bygging av båre og oppsett av rappelleringsutstyr. Gruppene klarte å koordinere seg tilstrekkelig godt til å komme tilbake til avtalt tid, og fikk nå, etter de første fem timene, en lengre pause da de satte seg ned for å lytte til Fredrik Vejdelands tale. Først etter talen fikk de anledning til å spise en energirik gryterett.
Mens de øvrige arrangørene pakket sammen, presenterte en annen arrangør tre ulike sykebårer som var laget for deltakerne.
Sanitetsøvelse
Deretter gikk alle samlet til parkeringsplassen med alt utstyret, og arrangørene startet arbeidet med å omplassere bilene. Samtidig fikk deltakerne i vandringen i oppgave å bære bårene. Etter en stund ble de ledet bort til en sidevei for opplæring i akuttmedisin, mens en av arrangørene forholdt seg taus da politiet ankom og stilte spørsmål om hva som foregikk.
Etter at politiet hadde forlatt stedet, ble det igangsatt en øvelse som omfattet et helhetsperspektiv på radiokommunikasjon, navigasjon og forflytning av de fire definerte «skadde» personene til en angitt posisjon. Først etter at deltakerne i over 20 minutter hadde båret bårene i rask ganghastighet, fikk de anledning til å ta en pause. Deretter ble det gjennomført en kort evaluering der man pekte på både forbedringsområder og tiltak som var gjennomført på en god og treffsikker måte. Samtlige deltakere fikk deretter matservering som belønning for innsatsen.
Opplæring i rappellering
Deltakerne fikk tildelt en ny posisjon på kartet, der sluttdestinasjonen var et høyt fjell. Vel oppe på toppen ble de møtt av arrangørene, som via en alternativ rute hadde fraktet opp rappelleringsutstyr og rigget dette til. Etter en kort felles gjennomgang av korrekt håndtering av utstyret, startet rappelleringen med ryggsekk. Underveis ble deltakerne minnet på de tidligere gitte instruksjonene i det øyeblikket det var deres tur.
Skumringen nærmet seg, og etter rappelleringen gikk gruppene samlet ned fra fjellet til en parkeringsplass der arrangørene hadde etterfylt vanndunkene og varmet opp den store gryten. Mens turdeltakerne satte seg ned for å avlaste føttene og spise, påbegynte arrangørene planleggingen av en kortere kjøretur til en ny posisjon. Da deltakerne var fordelt i bilene, ble de kjørt i kolonne før de til slutt ble satt av i et veikryss midt på natten.
Nattleken
Deltakerne fikk i oppgave å finne en sidevei inn i skogen. Kartmaterialet stemte imidlertid ikke overens med terrenget, noe som medførte at arrangørene måtte være kreative og fastsette en ny posisjon. Deltakerne fortsatte deretter og ble ledet ut på en større vei, hvor de fikk nye instruksjoner. Oppdraget besto i å ta seg til punkt A ved å krysse en vei og ankomme innen en angitt tidsfrist. Det var et absolutt krav at de ikke ble observert underveis, da dette ville medført at de tapte og fikk en straffereaksjon.
Nattvaktene fra arrangørgruppen patruljerte langs ruten som deltakerne måtte krysse på vei til punkt A. Vaktene bar med seg lommelykt og småpratet om ulike emner for å reflektere en bestemt type vakt. En av deltakerne fortalte senere at da han lå skjult i buskvegetasjonen og hørte vaktene passere tett forbi, forsvant trettheten som vanligvis melder seg under natten. Deltakerne lyktes i å nå sitt mål og mottok deretter beskjed om å bevege seg til et nytt samlingssted, hvor arrangørene hadde varmet opp mat fra natten til morgengry.
Det siste fjellet
Deltakerne spiste ivrig og forsynte seg gjerne flere ganger. Belønningen besto i redusert ansvar og muligheten til å høre på musikk for første gang under vandringen. Den siste etappen var lagt til fjellets topp, der grålysningen allerede hadde gått over i morgenlys. Lyset tilførte ny energi, og gruppen gikk samlet opp til fjelltoppen, hvor et gruppebilde ble tatt av deltakerne på det høyeste punktet.
Avslutningen
Deltakerne kom ned fra fjellet, og kort tid etter ankomsten kunne de se flere biler som var sendt for å transportere dem til en oppsamlingsplass. På dette tidspunktet hadde deltakerne på vandringen vært i aktivitet i nærmere 26 timer. Vel fremme ble alle som hadde deltatt i arrangementet samlet, og Fredrik Vejdeland benyttet anledningen til å fremheve de som hadde gjennomført hele utfordringen. Deretter takket han både de øvrige deltakerne og arrangørgruppen for et vel gjennomført arrangement.
