Rett etter klokken 15 hadde alle gjestene ankommet det rustikke, men samtidig vakre og velholdte lokalet. Etter en kort velkomst fra kveldens konferansier ble oppmerksomheten rettet mot en svensk komponist og musiker som satt klar ved klaveret. Musikeren, som har vært aktiv innen musikk siden 1977, og som i løpet av årene har arbeidet både som kirkemusiker og klassisk pianist, fremførte et selvkomponert, klassisk stykke som ble svært godt mottatt.

Det var en episk og intens opplevelse, men den inneholdt også roligere partier med en tydeligere teknisk karakter. I løpet av kvelden spilte han også i pausene, der han blant annet fremførte flere kjente klassiske verker av eldre europeiske komponister.

Justin Barrett – Clann Éireann

Det var nå blitt tid for dagens første taler. På scenen gikk den irske nasjonalsosialisten Justin Barrett, tidligere leder for National Party og nåværende leder for Clann Éireann. Talen ble holdt med høy grad av engasjement og kombinerte både humor og mer komplekse politiske resonnementer.

Barrett gikk gjennom sin bakgrunn som nasjonalsosialist og hvordan ideologien hadde formet ham i ungdomsårene. Han snakket også om Adolf Hitlers betydning, og rettet skarp kritikk mot det han beskrev som sionisters handlinger i både Palestina og Europa. Etter å ha presentert flere av sine nasjonalsosialistiske standpunkter og ideer, avsluttet iren med å forklare hvordan han ser på kampen og hva det innebærer å kjempe.

Fredrik Vejdeland – Den nordiske motstandsbevegelsen

Neste taler på programmet var ingen ringere enn Den nordiske motstandsbevegelsens leder, Fredrik Vejdeland. Han innledet sitt innlegg med å forklare hvorfor han mente at konferansen var viktig å delta på, og hvilket formål han mente den kunne tjene, med vekt på den kulturelle og intellektuelle delen.

Deretter behandlet han blant annet organisasjonen og dens strategi. Temaer som terrorstemplingen, rollen som revolusjonær og ideologiske spørsmål ble tatt opp. Tilhørerne fikk også ta del i geopolitiske observasjoner og mer generelle politiske betraktninger om framtiden. Noe mange satte pris på, var at Vejdeland forsvarte gateaktivisme og imøtegikk argumenter som ofte brukes av dem som kritiserer aktivisme.

Avslutningsvis oppfordret han publikum til å være radikale, kreative og dristige, og siterte en klassisk uttalelse av Hitler, noe som fikk mange i publikum til å reflektere.

Spørsmålet om gjenreisningen av Tysklands makt lyder derfor ikke: Hvordan fremstiller vi våpen? men: Hvordan skaper vi den ånd som setter et folk i stand til å bære våpen? Når denne ånden behersker et folk, finner viljen tusen veier, og hver av dem ender med et våpen. Man kan derimot gi en feig kujon ti pistoler, men han vil likevel ikke være i stand til å avfyre et eneste skudd dersom han blir angrepet. De er mindre verdifulle for ham enn en enkel klubbe er for en modig mann. – Hitler, A. (2020). Min kamp (første utgave, s. 301–302). Greenpilled forlag.

Opera

Under pausen, både denne og den foregående, fikk deltakerne lytte til a cappella-opera framført av en invitert tenor. Foruten et stykke på tysk ble Sverige av Heidenstam fremført, i den tolkningen som Jussi Björling er kjent for. Fremføringen var svært imponerende, og mange ble overrasket over hvor mektig opera kan oppleves på nært hold.

Tuukka Kuru – Den blåsvarte bevegelsen

Deretter var det tid for kveldens nest siste taler, grunnleggeren og lederen av den finske Blåsvarte-bevegelsen, Tuukka Kuru. Hans tale hadde mer preg av et foredrag, ettersom han ved hjelp av en presentasjon viste en film som introduserte organisasjonen hans, samt en rekke andre bilder og kortere videoklipp som var relevante for det han ønsket å formidle.

Sammenfattende kan det sies at Kuru i sin presentasjon på en detaljert måte beskrev hva den blå-svarte bevegelsen er, og hvordan den opererer politisk i Finland. Dette omfattet alt fra mer kulturelle og abstrakte begreper til svært konkrete politiske og parlamentariske metoder. For eksempel ble forskjellen mellom en politisk strategi basert på infiltrasjon og en strategi som Kuru omtalte som «rockwelliansk» forklart, der sistnevnte ble anbefalt.

Middag og sosialt samvær

På dette tidspunktet hadde konferansen pågått en stund, og det var blitt tid for middag. Det hardtarbeidende kjøkkenteamet serverte pulled pork med ris, syltet rødløk, kål og haricots verts i rause porsjoner. Ingen gikk sultne denne kvelden, og de som spurte fikk en ekstra porsjon.

Povl Riis-Knudsen

Evenementets siste taler, dansken Povl Riis-Knudsen, gikk deretter opp på scenen. Han er trolig mest kjent blant medlemmer av Motstandsbevegelsen som forfatteren av skriftet Nasjonalsosialismen – den biologiske verdensanskuelsen, som inngår i organisasjonens informasjonsmateriale til nye medlemmer.

Riis-Knudsen fortalte at han vokste opp i et nasjonalsosialistisk hjem, og at ideologien derfor føltes naturlig for ham. Han forklarte at faren hadde bodd i Weimarrepublikken, og at han selv lenge hadde akseptert farens versjon av historien uten større grad av kritisk refleksjon.

Under sitt innlegg kommenterte han DNSB og rettet en viss kritikk mot bevegelsen. Han trakk også paralleller mellom dagens politiske situasjon og de utfordringene som eksisterte under andre verdenskrig, samt mellom ulike strategiske retninger. På samme måte som under Motstandsbevegelsens konferanse i Danmark tidligere i år, tok han opp flere temaer knyttet til «holocaust».

Han tok også opp temaet korrupsjon i Ukraina og roste Tuukka Kurus foredrag. Deretter drøftet han krigen i Ukraina og påpekte det han oppfattet som ironiske sammenhenger i tilknytning til amerikanske militærbaser. Avslutningsvis fortalte han om Sovjetunionens fall og sine egne erfaringer fra regionen i den perioden.

Paneldiskusjon

Konferansen ble avsluttet med en paneldiskusjon i form av en «Hey Buddy«-spesial. Deltakerne til stede beskrev denne delen som særlig underholdende og interessant, med mange latterutbrudd og applaus fra publikum.

Justin Barrett kommenterte den virale hendelsen knyttet til jøden Ezra Levant og redegjorde grundig for sitt standpunkt om å ikke føre samtaler med jøder. Tuukka Kuru beskrev sine erfaringer med det finske parlamentariske systemet og fremhevet det han oppfatter som sentrale motsetninger i finsk politikk. Fredrik Vejdeland tok opp de forsøkene som er blitt gjort gjennom årene på å forby Den nordiske motstandsbevegelsen, og diskuterte sin personlige «terrorklassifisering».

I den åpne diskusjonen vendte Barrett tilbake til temaet om innvandring til Irland og den irske statens håndtering av dette. Han fremførte også synet om at «national socialism makes sacrifices for you». Kuru tok deretter opp den demografiske situasjonen i Finland og den pågående innvandringen. Riis-Knudsen kommenterte de danske politikernes snakk om remigrasjon og mente at dette «bare er tomt prat».

Panelsamtalen ble avsluttet i en mer uformell tone, der deltakerne delte ulike anekdoter.

Konferansen hadde på dette tidspunktet pågått i om lag ni timer, med relativt korte pauser og en kort middagspause. Kjøkkenteamet hadde nå påbegynt rengjøringen av kjøkkenet og baren, og gjestene begynte å trekke seg hjemover – trøtte, men fylt av politisk informasjon og europeisk kultur. Flere av deltakerne beskrev arrangementet som svært vellykket og uttrykte et ønske om å komme tilbake neste år dersom anledningen byr seg.