Den 1. mai, på arbeidernes dag, samlet aktivister fra Den nordiske motstandsbevegelsen seg i Sveriges hovedstad for å gjennomføre en lyndemonstrasjon. Lyndemonstrasjoner har vist seg å være en effektiv metode for å oppnå maksimal oppmerksomhet med forholdsvis begrensede ressurser. Det innebærer at man benytter sin grunnlovsfestede forsamlingsfriheten uten å søke formell tillatelse eller kunngjøre arrangementet på forhånd, og dermed også unngå at demonstrasjonsfriheten begrenses av systemet.
Denne dagen skulle ikke bli noe unntak, ettersom aktivistene nådde ut med et radikalt og ellers strengt sensurert budskap til hundretusener av mennesker, i Stockholm og på internett.
Demonstrasjonen startet på Odenplan, der man stilte seg opp i nærheten av en støttedemonstrasjon for Palestina. Politiet var raskt på plass og begynte å overvåke demonstrasjonen. Med faner, trommer og bannere gikk man deretter langs Sveavägen frem til Sergels torg.
Under marsjen ble det ropt slagord som ga ekko mellom husfasadene og overdøvet de få meningsmotstandere som stoppet opp for å skrike sine gamle, utslitte ramser om; «inga rasister i våra gator», til tross for at det var flere hundre slike der.
Enkelte personer man passerte langs veien var også merkbart positive. Det var svært mye folk i bevegelse i Stockholms gater denne varme vårdagen.
Vel fremme på Sergels torg ble det gjennomført en oppstilling, og organisasjonens leder Fredrik Vejdeland holdt en tale for de hundrevis av menneskene som var til stede. Talen redegjorde kort for Den nordiske motstandsbevegelsens slagord i valgkampen – «Svenskene først» – og berørte både geopolitikk og forsvar, samt masseinnvandring og arbeiderspørsmål.
Etter talen ledet Pär Öberg en debatt der de som ønsket det, kunne komme frem og ta en offentlig diskusjon med ham. En mann fra Vänsterpartiet tok mot til seg og gikk frem, og det ble holdt en kort, men respektfull debatt mellom dem.
Samtidig hadde aktivistene rundt omkring flere gode samtaler med nysgjerrige forbipasserende, og selv om det hadde samlet seg en del skrikende motdemonstranter, var den drøye timen man oppholdt seg på Sergels torg likevel vellykket.
Aktivistene marsjerte deretter videre langs Drottninggatan, forbi Riksdagshuset og videre til Mynttorget. Vel fremme stilte man seg på nytt opp, og Vejdeland holdt sin tale enda en gang. Denne gangen for noe færre mennesker enn på Sergels torg, men med en betydelig roligere stemning og langt færre skrikende meningsmotstandere. Det ble her ført flere gode, men til tider også opphetede, diskusjoner med nysgjerrige personer.
Den siste delen av lyndemonstrasjonen fortsatte med slagord som runget gjennom Gamlebyen. Det oppstod også en mindre konfrontasjon med en beruset person som måtte irettesettes, men ellers forløp situasjonen rolig og kontrollert, og aksjonen ble deretter avsluttet.
