Årets utgave av Den nordiske motstandsbevegelsens årlige arrangement Nordendagene ble arrangert av Näste 5 og gjennomført etter et begivenhetsrikt år. Oppsummert har dette året både styrket samholdet blant organisasjonens eksisterende medlemmer ytterligere, og tiltrukket nye grupper til bevegelsen – hovedsakelig bestående av unge entusiaster fra en ny generasjon nasjonale.

Det har knapt gått et år siden Nordendagene 2024, og det er også under ett år siden at USA feilaktig terrorklassifiserte Den nordiske motstandsbevegelsen – en av verdens mest aktive og suksessrike nasjonalsosialistiske organisasjoner – en klassifisering som også staten i det landet hvor organisasjonen ble grunnlagt, har mislyktes i å forby.

Nytt dette året var at arrangementet ble flyttet frem til forsommeren, i motsetning til tidligere år da det ble arrangert etter sommeren. I tillegg ble feiringen utvidet til to dager (fredag og lørdag), begge med offisielle programposter, mens selve arrangementet, som tidligere år, fortsatte til midt på søndagen.

Fredag formiddag begynte deltakere å strømme til fra alle hjørner og kanter av Norden, og mingling samt servering av kaffe ble innledet der arrangementet skulle finne sted. Langs veggene ble det satt opp bord som ble tatt i bruk av nasjonale som hadde med seg alt fra egenproduserte matvarer, klær og ulike tekniske artikler, til nasjonale bøker, musikk og diverse annet til salgs.

Et verdsatt innslag ved mottakelsen var den personlige velkomsten av hver ny gjest, som to fremtredende medlemmer av arrangørgruppen viet flere timer til. En åpningsseremoni, etterfulgt av en kort velkomsttale som inneholdt en spesiell hilsen til enkelte prominente gjester, ble holdt av Den nordiske motstandsbevegelsens leder Fredrik Vejdeland, og dermed var arrangementet offisielt i gang.

Årets nordbarn og middag

Mens den tradisjonelle konkurransen «Årets nordmann» skulle avholdes først på lørdagen, var barnas tilsvarende konkurranse, «Årets nordbarn», lagt til fredag. Innenfor de to aldersgruppene – under ti år og ti til femten år – skulle deltakerne konkurrere i sekkeløp, skje-løp, pilkast, hale-trekking og ringspill.

Publikum fikk overvære intense sammenstøt på en våt gressbane, preget av mange sterke individuelle prestasjoner. Til slutt kunne en lykkelig tolv år gammel gutt og en stolt tretten år gammel jente innta henholdsvis gull- og sølvpallen i den eldste aldersklassen, mens en jublende seks år gammel gutt og en ekstatisk fem år gammel jente gjorde det samme i den yngste klassen. Også bronsepallene ble besteget.

Et hoppeslott ble blåst opp og satt frem til glede for de ivrige barna. Til middag på fredag ble det servert helstekt gris med ovnsbakte potetbåter og tilbehør, tilberedt av en kjøkkengruppe som, fra dette tidspunktet og gjennom hele arrangementet, ble svært godt likt av deltakerne.

Lederens patriotiske tale

Deretter var det igjen tid for Den nordiske motstandsbevegelsens leder, Fredrik Vejdeland, å innta talerstolen – denne gangen for å holde sin hovedtale for helgen – en hyllest til svenskene og nordmennene på Sveriges nasjonaldag.

Talen viste seg raskt å ikke være en tom og falsk nasjonaldagsklisjé, slik man ofte hører fra punsjdrikkende politikere som på nasjonaldagen velger å overse den kritiske og aktuelle situasjonen folket faktisk står i.

Like lite fremstod lederens ord som enda en lovsang viet til et land hvis selvfornektende og lydige hvite urbefolkning har solgt sin sjel og frihet til fremmede interesser.

Vejdeland listet i stedet opp eksempler på avskyelige forhold i dagens flerkulturelle Norden som er direkte skadelige for urbefolkningen – alle slike forhold som dagens nordboere gjennom likegyldighet bare aksepterer, slik som at den nordiske befolkningen systematisk erstattes av en rotløs masse, at nordiske kvinner voldtas uten konsekvenser og at staten seksualiserer barn.

Han fortsatte å snakke om transseksuelle som får anledning til å påtvinge barn sin kjønnsdysfori og sitt tankegods, om jøder som styrer mediene og om fremmede raser som kontrollerer gatene, at ryggradsløse lakeier i regjeringen tar ordre fra fremmede makter, og at fremmede makter har militærbaser i vårt land. Kort sagt, at fremmede makter etter eget forgodtbefinnende gjør nordiske mennesker rettsløse i sitt eget land.

Vejdeland kontrasterte dette med et helt annet atferdsmønster hos vårt folk i andre historiske epoker, særlig i vikingtiden. Da skapte vikingene frykt hos andre folkeslag, bidro til å grunnlegge Kievriket, erobret England, etablerte dynastier, beseiret Khazarriket og reddet Europa.

Eller da de svenske stormaktstidens konger Karl XII og Gustav II Adolf, til tross for betydelig numerisk underlegenhet, ledet den ene usannsynlige militære triumfen etter den andre, og deretter ble til ledestjerner for senere store ledere.

Eller når svenske vitenskapsmenn som Linné, Berzelius, Scheele og Bureaus, som siden stormaktstiden har ledet menneskehetens fremgang ved å oppdage en lang rekke grunnstoffer, legge grunnlaget for det periodiske systemet og temperaturskalaen, samt oppfinne dynamitt og utvikle den vitenskapelige klassifiseringen av dyr, planter og mennesker.

Den historiske dokumentasjonen av svenskenes og andre nordboeres drivkraft, intelligens og heltemot er, påpeker Vejdeland, en viktig faktor i å gjenbygge den identiteten som ville fått oss til å gjøre alvorlig motstand og opprør mot dagens utvikling.

Vejdeland påpekte at den historiske dokumentasjonen av svenskenes og andre nordboeres drivkraft, intelligens og heltemot er en viktig faktor for å gjenoppbygge den identiteten som ville fått oss som folk til å gjøre alvorlig motstand og opprør mot dagens utvikling.

Og til tross for det tilsynelatende normale fraværet av disse egenskapene i hverdagen til de fleste nordboere i dag, er disse egenskapene, gitt den relativt korte tiden som har gått siden vår siste storhetstid, fortsatt intakt bevart i vårt DNA – og, for de som skraper litt i overflaten, er de faktisk, som Vejdeland påpeker, ikke bare bevart der, men også tydelig manifesterte i mange nordboeres liv og virke.

Utviklingen av den nasjonale bevegelsen, som har sine røtter i de første tiårene etter andre verdenskrig, beviser ifølge Vejdeland nettopp dette: dagens fremste aktivister er mer trente, disiplinerte, beleste og motstandsdyktige overfor represjoner enn tidligere generasjoner. I tillegg er de ledende nasjonale grupperingene, organisasjonene og mediene i dag bedre strukturerte, mer uavhengige og opererer på en mer profesjonell måte enn tidligere.

Dette, kombinert med den pågående tilstrømningen av unge mennesker til den nasjonale bevegelsen, som fullstendig unngår – og alltid har unngått – tradisjonelle medier og aldri egentlig har hatt mulighet til å danne seg noen falske forestillinger når de betrakter det flerkulturelle samfunnet de er født inn i – utgjør tydelige tegn på en begravd storhet som nå er i ferd med å se dagens lys igjen.

Etter rungende applaus ble kvelden avsluttet med sosialt samvær, ledet av en anerkjent trubadur som fremførte et klassisk repertoar av nasjonal musikk.

Del to av rapporten, som du kan lese HER, omhandler lørdagen og tar blant annet for seg de øvrige foredragsholderne samt den prestisjefylte konkurransen Årets nordmann.