Samtidig som den politiske valgkampen var i full gang for medlemmer rundt om i Sverige, ga helgen deltakere fra hele Norden, og andre land, mulighet til å møtes for andre formål enn opinionsdanning, slik som å utveksle erfaringer og treffe både gamle og nye bekjentskaper.
På lørdags morgenen ble det servert frokost til de gjestene som hadde ankommet i løpet av natten og de tidlige morgentimene. Etter hvert som flere deltakere ankom, ble området fylt av mennesker fra ulike deler av Europa, noe som markerte starten på helgens program.

Da alle deltakerne var på plass, ble arrangementet innledet med en åpningsseremoni. Under seremonien marsjerte fanebærere med de nordiske flaggene inn i salen og stilte seg opp på scenen. Konferansieren ønsket deltakerne deretter velkommen og gikk gjennom dagens program.

Deretter holdt organisasjonens leder, Fredrik Vejdeland, en innledningstale der han blant annet understreket viktigheten av fellesskap innen organisasjonen og samarbeid med likesinnede grupper i andre land. Han ønsket representanter fra utenlandske organisasjoner som var til stede ved arrangementet velkommen, deriblant den tyske gruppen Der Dritte Weg og irlenderen Justin Barrett fra Clann Éireann.

”We are not believers in the halfway solution”
Da applausen hadde stilnet, ble dagens første taler presentert: Justin Barrett, leder for den irske organisasjonen Clann Éireann.
Han fortalte blant annet om sine erfaringer som politiker i Irland og hvordan han mente at kompromisser gradvis uthuler et partis grunnleggende prinsipper. Han beskrev hvordan han selv valgte å forlate sin politiske karriere i stedet for å gi avkall på sine overbevisninger.
Barrett vendte flere ganger tilbake til viktigheten av å holde fast ved sine prinsipper. Han talte også om plikt, ansvar og familie, samt viktigheten av å etterlate seg noe varig. Avslutningsvis oppfordret han tilhørerne til å være forberedt på å tåle motgang og stå fast ved sine overbevisninger.

Til lunsj bød kjøkkenlaget på hjemmelagede kjøttkaker med potet i fløtesaus – en klassisk svensk husmannskost som ble verdsatt av både unge og eldre deltakere.
Da lunsjen var fortært, var det tid for alle å heie på barna som deltok i Årets Nordbarn, der deltakerne blant annet bestod av usedvanlig små barn, noe som gjorde at fokuset lå mindre på konkurransemomentet og mer på at alle skulle ha det gøy.

En av grenene var sekkhopping, som viste seg å bli en særlig utfordring for de aller yngste. For en treåring og en fireåring var sekkene betydelig større enn dem selv, og funksjonærene måtte derfor hjelpe dem til mållinjen, noe som endte i en spurt mellom de voksne, der barna ble båret over mållinjen.
Årets nordmann
Konkurransen var nøye planlagt, og grenene var både fysisk krevende og varierte. De konkurrerende ble delt inn i lag på fire personer etter en kort oppvarming, hvoretter reglene og de ulike momentene ble gjennomgått. I løpet av fem minutter skulle lagene gjennomføre så mange repetisjoner som mulig av ulike styrkeøvelser. To lagmedlemmer måtte alltid utføre øvelsen samtidig, men deltakerne kunne byttes ut når som helst.

Grenene bestod blant annet av stafett med stein, burpees, knebøy, akselpress med stein og armhevinger. De lagene som hadde samlet flest poeng, møttes deretter i bryting og avslutningsvis i taukamp. Etter det fikk deltakerne i det vinnende laget konkurrere mot hverandre i noen ytterligere grener.
Finalen fikk en brå slutt da medlemmer oppdaget en ukjent bil parkert ved siden av bygdegården, og bevæpnede antifascister måtte jages fra stedet. Selve hendelsen ble likevel holdt stort sett helt adskilt fra arrangementets øvrige aktiviteter.

Etter at konkurransene var avsluttet, ble vinnerne av Årets Nordbarn og Årets Nordmann kåret. Med vinneren kåret sto det klart at svenske Näste 5 tok hjem seieren for femte året på rad. En svært fin og verdsatt premie ble delt ut.
Vinnerne i både den yngre og den eldre kategorien av Årets Nordbarn fikk morakniver og medaljer, mens de øvrige barna ble belønnet med godteri og medaljer.
Fredrik Vejdeland
Vejdeland entret deretter scenen igjen for en tale og innledet sitt anførende med å redegjøre for tre grunner til at organisasjonen deltar i valget og fører en valgkamp. Deretter gikk han over til å snakke om organisasjonens syn på politisk arbeid og vendte også tilbake til viktigheten av fellesskap innen organisasjonen, samt samarbeid med andre nasjonale grupperinger.

Etter talen gikk kvelden over til et mer avslappet samvær. Da det hadde vært en hendelsesrik dag, samlet deltakerne seg rundt bordene for kveldens middag. Kjøkkenlaget serverte laks som var tørrmarinert i sitron og paprika, med fransk potetsalat og dillmajones.

Da bordene var ryddet, inntok Henrik Pihlström plassen for kveldens musikalske underholdning. På dette tidspunktet hadde han allerede en rekke gjengangere blant låtene sine, og som ble verdsatt av publikum og ofte førte til allsang.

Dermed ble enda et vellykket arrangement avsluttet, og deltakerne fortsatte kvelden med sosialt samvær før arrangementet gikk mot sin slutt.



